Dialektar- ei side med enkle foklaringar på målmerka som er brukte i prosjektet

(målmerke som ikkje er brukte i prosjektet)

Apokope (meir utfyllande om):
I enkelte dialektar i Noreg fell endevokalen bort (f.eks.: å springe og å kjøpe, blir uttala å spring og å kjøp), det er dette som blir kalla apokope. Område med apokope er på landsbasis Nordmøre, Trøndelag og nesten heile Nordland.

Kart: Norge
         Nærøy     - ung (ikkje markert på kartet, gjeld heile kommunen)
                         - vaksen (ikkje markert på kartet, gjeld heile kommunen)

Diftongering(meir utfyllande om):
(det motsette av monoftongering):
Når ein vokal blir til to vokalar(f.eks.: å-en i går, blir til en åo-lyd i gåor), blir det kalla diftongering. Område med diftongering er i Setesdal, ved kysten ved Lindesnes og i enkelte område i Trøndelag.

        Nærøy    - ung (ikkje markert på kartet, gjeld heile kommunen)
- vaksen (ikkje markert på kartet, gjeld heile kommunen)

Nektingsadverb(meir utfyllande om):
Alle dialektar har ulike former av nektingsadverb. Nektingsadverb er kort sagt det ordet personen bruker for adverbet ikkje på nynorsk. Dømer på desse kan være ikke, ikkje, itj, itte, inte, ente.

Kart: Norge
        Nærøy    - ung
                      - vaksen

Pronomen(meir utfyllande om):
Alle dialektar har og forskjellige former av pronoma eg og vi:

• Med pronomenet eg, går det eit klart hovedskille mellom dei uttaleformene som begynner på j-(je, jæ, jæi)og dei uttaleformene som begynner på vokal(e, eg, æ, æg, æi, æig, i). Former som begynner på j-hører heime på Austlandet, mens resten av landet har former som begynner på vokal.

• Når det gjeld pronomenet vi deler vi inn i i 3 hovedgrupper; formene som begynner på m-(me, mi, mø),formene på v-(vi, ve) og formen oss. M-formen finn vi i den sørvestlige delen av Norge (frå Aust-Agder t.o.m Sogn) og i midlandsmåla, oss finn vi i eit område i Nord-Gudbrandsdal og Sør-Trøndelag.  I resten av landet brukast forma vi/ve.

Kart: Norge    - eintal
                          - fleirtal

            Nærøy   - ung
                          - vaksen

Jamning(meir utfyllande om):
Jamning opptrer i jamvektsord i dialekter med kløyvd infinitiv.  Rotvokalen blir meir lik sluttvokalen i norrøne jamvektsord, til dømes våttå/vatta av det norrøne verbet vita, og vårrå etter det norrøne verbet varra. Rotvokalen har gått over fra -i til -å/-a, og vorti meir lik sluttvokalen. Den sterkeste jamninga har dialektene i Inn-Trøndelag og Nord-Østerdalen-her har vokalene ofte verte heilt like. Austlandsdialektene har også jamning, men ikkje like sterk. Nordmøre og kyststrøkene i Trøndelag har jamning omtrent på samme måte som Austlandsk.

Kart: Norge
        Nærøy    - ung (ikkje markert på kartet, gjeld heile kommunen)
                      - vaksen (ikkje markert på kartet, gjeld heile kommunen)

Svakehokjønnssubstantiv(meir utfyllande om):
     - endar på trykklett vokal: jente, uke
- har tre typar bøying i bunden form eintal; -a (den mest vanlege)-o/-å (Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre-og Romsdal, søndre Nordland (Helgeland og Salten))-æ (Rana). Bergensdialekta skil seg ut her, fordi den har endinga -en i bestemt form entall.

Sterke hokjønssubstantiv(meir utfyllande om):
- endar på konsonant eller trykksterk vokal: li, bygd
     - har og tre typer bøyingar i bunden form eintal, men den geografiske fordelinga er ulik; -a (størstedelen av landet)-o/-å (Sunnhordaland og Rogaland)-i/-e/-æ/-ei (midlandsmålene,Indre Sogn, Nordhordaland, indre Vest-Agder og Setesdal).  Bergensdialekta skil seg ut her og, den har endinga -en i bestemt form eintal.

Kart: Norge
        Nærøy    - ung
                      - vaksen

Tjukk -L(meir utfyllande om):
Tjukk -L vert laga ved at den fremre delen av tunga blir bøygd oppover og bakover, og deretter "smekkes" framover mot gommene bak overtennene (bakoverbøgd heiter retrofleks på latin). Tjukk -L kjem frå to norrøne lydar, den mest utbreidte; nemleg -tjukk L (som i blå og halv) og av -rd (som i bord og gard).  Område som berre har tjukk -L av norrøn -L er det nord-austlege hjørnet av Aust-Agder, den austlege delen av Telemark + i resten av austlandsfylkene, Romsdal, Nordmøre, Trøndelag, og i Nordaland nordover til Hamarøy. Utanfor dette området finn vi tjukk-L i Målselv og Bardu. Områder som har tjukk-L av norrøn -rd i tilegg finn vi i grensetraktane av områder der dei har tjukk-Lav norrøn -L.

Kart: Norge
        Nærøy    - ung (ikkje markert på kartet, gjeld heile kommunen)
                      - vaksen (ikkje markert på kartet, gjeld heile kommunen)

Palatalisering(meir utfyllande om):
- vil seie at –ll og –nn får eit innslag av j-lyd og går over til å bli uttalt –llj og –nnj. Palataliseing kjem av at tungeryggen under uttalen blir heva mot den harde ganen,platum. Område med sterkest palatalisering finn vi i Sør-Trøndelag og i Møre-og Romsdal. Her blir –nn og –ll palatalisert i både rotstavelser og i endestavelser (kalljannj).I Nord-Trøndelag er det som oftast palatalisering i berre rotstavelsa (kalljan). Sør i palataliseringsområdet på Austlandet er palataliseringen mange stad

Kart: Norge
        Nærøy    - ung (ikkje markert på kartet, gjeld heile kommunen)
                      - vaksen (ikkje markert på kartet, gjeld heile kommunen)