Gruppe 2 FOLDEREID

Spørsmål til intervjuobjektene:

Innledende spørsmål:

Kan du huske det første utenlandske ordet du lærte?

Voksen: I love you
Ung: Ketchup

Fortell om juleforberedelser da du var liten.

Voksen: D skoillj værra myttji nyttj da! Å gammel karran sa d-at vess’n itj hadd på seg nokka nyttj på julkveil’n så mått'an sett på stabbin. Du mått ha eitt plagg på deg som va nyttj. Baking å styring å vasking, d va itj nåkkå minnjer ennj d e i dag nei. D va no heiller meir jah! Ja vi ha no ettj juletre da. D koinnj vi ha læng, å ått åss va no jultre-e, d røu no å da! D va no i stun. Å der eilla vi no. Når vi skoillj ta d ut, va d barnål heile gålve. D va ongan å mæst hain Harald som pynta å styra å sætt inn jultre-e å d! Vi fekk no julgava å! Vi va no ut å plokka potet på høstn, å de fekk vi no å pæng ferr, å der pængan va vi no reidd ferr. Åsså kjøft vi no julgava te kvarainnjer.

Barn: Eg huske itj så myttji. D va no på 80 tale da, eg va no ein tre fir år da, å ho mamma ho for å styra å sprang å årna fattimainnj. Å massa sånn bakst, åsså kjøft vi juletre, åsså julaftan så sånn pinnjkøtt me kålstapp. Åsså vaska vi…. Dæm ja. Vi fekk massa julgava, vi kjøpt no julgava… vi jor itj nå meir i jula vi…

Konkrete spørsmål om språk til intervjuobjektene:

• Hva sier du i 1 pers. entall og flertall?

Voksen: eg, vi

Ung: eg, vi

• Hva sier du om 3. pers. entall og flertall?

Voksen: hainn, ho, d, dæm

Linda: hainnj, ho, d, dæm

• Hvilket nektingsuttrykk bruker du?

Voksen: Itj

Linda:Itj

• Hvilke uttrykk bruker du om personer og slektninger: jente, gutt, søsken, foreldre,besteforeldre,      oldeforeldre, tanter og onkler, søskenbarn?

Voksen: jeint å gut, søsken, mamma å pappa, farmor å morfar, å bæsta, tante å onkel, å søskenboinnj.

Ung: jeint å gut, søstra å brorin, mamma å pappa, mormor å morfar ( moffa ), farmor, farfar, tante å onkel, søskenbarn,

• Hva sier du i entall og flertall om disse sterke hunkjønnsorda:                                                                                       - kurv (korg), form, gås seter                                                                                              -og disse svake: jente, eske, uke, vise, rente

Voksen: ei korg, dein korja, fleir korg i, aillj korgin, ei form, denj forma, fleir formi, aillj formin, ei gås, denj gåsa, fleir gåsi, aillj gåsin, ei seter, denj setra, fleir setra, aillj setran,
ei jeint, denj jeinta, fleir jeinta, aillj jeintan, ei æsk, denj æska, fleir æskå, aillj æskån, ei vækka,denj vækka, fleir vækkå, aillj vækkån, å vis, reintj

Ung: ei korg, dein korga, aillj korgin, fleir korgi, ei form, dein forma, aillj forman, fleir formi. Ei gås, den gåsa, aillj gåsin, fleir gåsi, ei sæter, dein sætra, aillj Sætran, fleir stri, ei jevnt, den jenta, aillj jeintan, fleir jeinta, ei æsk, dein æska, aillj æskan, fleir æska, ei vækka, å vis, reint.

• Hva sier du i infinitiv om: å vite, å være, å kaste, å beite

Voksen: å vessta, å værra, å kast, å beit

Ung: å vessta, å værra, å kast, å beit,

Hvilken holdning har intervjuobjektet til eget språk?:

• Hvilket forhold har du til egen dialekt? (Glad i den, fin, OK, stygg)

Voksen: Eg snakka no som eg snakka. Denj dialækta som vi har e no grei, deinj ferrstår aillj i hop.

Ung: nei, dein e no grei, lit lei av dein.

• Bruker du den bevisst, også når du er ute og reiser?

Voksen: ja eg snakka som eg har lærd!

Ung: ja, klart d

• Foretrekker du nynorsk eller bokmål som skriftspråk? Hvorfor?

Voksen: Bokmål, jau d e mæst ferrståeli!

Ung: bokmål, ferr at eg klari itj nynorsk

• Hva ligger nærmest ditt eget talespråk av bokmål eller nynorsk etter din vurdering?

Voksen: Bokmål! D kainnj no værra ein å ainna ole som ligna mæst på nynorsk da!

Ung: nynorsk.