Innledende
spørsmål:
Kan
du huske det første utenlandske ordet du lærte?
Voksen:Eg
trur d va ”yes”.
Ungdom:
Ja, eg
trur det va ”yes” å ”no” eller nå sånt
Fortell
om juleforberedelser da du var liten.
Voksen:
Næi, vikjøpt
nå itj
nå julgava
da. De va vanli å laga
gavan sjøl.
Vi satt nå i allfall å laga julpynt’n sjøl. Flættakorgi
å laga lænkår.
På lissjulaftan va vi ut å fainn
ti jultre, d va itj bestandi så fint, men d greidd
seg.
Vi mått av å te heint
greini å sætt in i juletree’ på groinn
av at d va så tyint
å spinkelt. Mammasto
nå på kjøkkene å baka,
å d va vanli at ongan jølpa
te å vask
i huse. Vi pynta
itj nå uttaferr huse. Vi fekk itj nå my julgava,
men va gla ferr de lisse vi fekk.
Ungdom:
Ok! Ja, vi jekk
ut i skogen å heintajultre.
Åsså baka vi pepperkakehus å ainnajulkaka
å pyjnta med sånne julsaker.
Eg å ei vænninnefor
nå te Namsos ferr å kjøp in julgava. Det va arti! Men
eg trur nå itj på julnissn
nei.
Konkrete
spørsmål om språk til intervjuobjektene:
kårga |
kårgi
|
kårgin
|
|
|
gåsa
|
jess
|
jessin
|
|
|
sætra
|
sætri
|
sætrin
|
|
|
fårma
|
fårmi
|
fårmin
|
Ungdom:
|
sæter
|
sætra
|
sætri
|
sætrin
|
|
kårg
|
kårga
|
kårgi
|
Kårgin
|
|
fårm
|
fårma
|
fårmi
|
Fårmin
|
|
gås
|
gåsa
|
gåsi
|
gåsin
|
-og
disse svake: jente, eske, uke, vise, rente
Voksen:
Jeint |
jeintå
|
jeinti
|
jeintin
|
|
æsk
|
æskå
|
æski
|
æskin
|
|
vækkå
|
vækkå
|
vækkår
|
vækkån
|
|
vis
|
viså
|
visår
|
visån
|
|
reinntå
|
reinntår
|
reinntån
|
Ungdom:
Jeint |
jeintå
|
jeinta
|
jeintan
|
|
æskå
|
æski
|
æskin
|
|
|
vækkå
|
vækkår
|
vækkån
|
|
|
vis
|
viså
|
visår
|
visån
|
|
reinntå
|
reinntår
|
reinntån
|
Å kast
Å beit
Ungdom:
Å vessta
Å
værra
Å
kast
Å
beit
Hvilken
holdning har intervjuobjektet til eget språk?: